Høymessen er selve pulsslaget i gudstjenestelivet. Normalt er det høymesse i Volsdalen kirke klokken 11.00 hver søndag. Det er gudstjenestebokens ordning for høymesse som legges til grunn for det liturgiske innholdet, med kjent liturgi og innslag. Noen av de liturgiske leddene varierer etter kirkeårstiden, blant annet de liturgiske melodiene og fargen på kirketekstilene. Salmene som benyttes er alltid hentet fra Norsk Salmebok eller fra Salmer 97. Som et tillegg til de faste og kjente leddene i gudstjenesten, kan det være sanginnslag og/eller instrumentale innslag, eller det skjer at det er besøk utenfra, der en gjestepredikant eller en annen bidrar til å rette fokus på saker og anliggender som angår menigheten.

Minst annenhver høymesse har nattverd. De gangene det feires nattverd annonseres dette i kunngjøringer i avis og på hjemmeside. Dåp hører også til i høymessen. Normalt planlegges gudstjenester med dåp i god tid på forhånd. Men de er også slik i Volsdalen at det noen ganger er mulig at gjøre forandringer i gudstjenesteplanleggingen på kort varsel, dersom de oppsatte dåpsdager ikke kan benyttes.

Høymessen kan for noen fremstå som traust og forutsigbar. Den har gjerne en ro og rytme som kritiske røster har innvendinger mot. Likevel har høymessen eksistert i mange hundre år, med mange av de samme liturgiske ledd som vi i dag benytter. For mange er høymessen selve pulsslaget i kirkens liv og i eget trosliv. Fellesskapet med andre troende, fellesskapet med tidligere generasjoner og vissheten om å stå i et verdensvidt fellesskap gir en glede og oppbyggelse til troens liv gjennom hverdagene. I en tid der mye forandres og lite består, gir høymessen med sin rytme og ro en forankring som mange søker.